Lillehammers jazzscener på 1950-tallet

Som et vintersportssted nøt Lillehammer på 50-tallet godt av å ha mange hoteller i byen og dens umiddelbare nærhet. – Her ble det ofte engasjert habile jazz- og dansemusikere, minnes Morten Paulsen og forteller gjerne om jazzlivet i Lillehammer på midten av 1950-tallet. Før både jazzklubb og Dølajazz.

 

Intevju av TORE FEIRING

 

– Sommeren 1953 satt jeg på Terrassen og tok min første halvliter med øl, minnes Paulsen videre. – Da spilte blant annet pianisten Øistein Ringstad med sin trio, det var en salig opplevelse. Sigurd Jansen og hans trio besøkte også Terrassen flere ganger, det var en gudbenådet pianist, hevder Paulsen. 

 

Klubb i kjelleren

– Terrassen, Hotel Kronen, Victoria Hotel, Maihaugrestauranten, Floriss og Strand Hotel på Vingnes, det var mange scener på Lillehammer man kunne høre god jazzmusikk eller danseorkestre, forteller Paulsen videre. – Jeg var så heldig å ha greie foreldre, og fikk lov til å lage en klubb i kjelleren hjemme i Nybuveien. Den ble mye brukt i russetiden, blant annet. Dit inviterte jeg ofte musikere etter konsertene nede i byen, vi hadde et fantastisk piano hjemme som ble mye brukt. Pianoet fikk jeg av Christiane Jorde, kona til Lars Jorde, de var omgangsvenner med mine foreldre. Og Charles Winberg da. En av de aller, aller største svenske artistene. Han og bandet dro jeg med til klubben vår. – Han hevdet at det var mer liv i Nybuveien 28 på Lillehammer enn det var på Birdland i New York, hevder Paulsen nostalgisk. – Det kunne gå ganske vilt for seg mange ganger, men aldri mer enn dans, musikk og moro. Når det begynte å li på natta, ryddet foreldrene mine etter oss, og vi ungdommen dro til skogs på nachspiel. – Vi festet på 50-tallet også, smiler Paulsen. Charles Winberg hører du her: https://www.youtube.com/watch?v=n4Gu6QDMYUc

 

Beste pianist
– Sigurd Jansen ble jo etterhvert en legende i NRK, Europa og ikke minst i Norge, som dirigent av Kringkastingsorkesteret, komponist og arrangør. – Kanskje den største av dem alle var pianisten Lulle Kristoffersen, som slo seg ned i byen her etterhvert. Han ble jo kåret til landets beste pianist i en avstemning. Han hadde ofte med seg Egil Olsen på trompet ( senere Lindell) og Svend Henry Simensen på trommer. 

På Maihaugen holdt trekkspilleren Reidar Svae og hans orkester hus, med ham spilte Kjell Smidesang, Svein Skåden og Ivar Landgraff. Både Lulle og Reidar ble sentrale i det som etterhvert ble Blue Note jazzklubb. Reidar Svae kan du se og høre her: https://www.youtube.com/watch?v=WpDh9F2KlGo

 

 

Afroamerikaner og danser

Det var mange kjente, norske og svenske jazzmusikere som besøkte Lillehammer om somrene utover 50-tallet. – Jeg husker det engang var sirkus i byen, og en frikveld var hele sirkuset samlet på Terrassen. Selvsagt ble jeg nysgjerrig og fikk med meg en fantastisk trommesolo fra en afroamerikaner som hette Pete Brown. En annen farget som kom til byen var William Harry Louis. Han spilte trommer, han og, i tillegg til å være danser. Louis giftet seg lokalt, fikk to barn og var en periode ansvarlig for musikken på Strandhotellet, forteller Paulsen og nevner at også Svein Øvergaard etablerte seg i Lillehammer. – Han var kjent fra Funny Boys, et av landets aller første jazzorkestre. Øvergaard trakterte både saksofon og slagverk, og spilte mye sammen med Pete Brown og supergitaristen Robert Normann. I tillegg var han med i Kompani Linge under krigen og ble også norgesmester i boksing, lett tungvekt mener jeg det var. – Vi kom meget godt overens, minnes han.

 

En liten skandale

I det store og hele var det veldig mye liv på Lillehammer disse årene på 50-tallet. Særlig på Terrassen om sommeren. Fullt med folk, og masse dans og musikk, enten jazz eller mer vanlig dansemusikk med trekkspill og komp. – Så veldig synd at Lillehammer kommune har klart å gjøre Terrassens særegne og vakre arkitektur om til en historieløs tragedie. For å være ærlig mener jeg at det er en liten skandale, hevder Morten Paulsen. Som av yrke er kunstner, mest kjent for sine akvareller, og som hele livet aktivt har brukt jazzmusikk til arbeidet. – Og klassisk også da, korrigerer han. I 1957 dro han til Stavern og militærtjeneste i luftforsvaret og kom ikke tilbake til Lillehammer før på 70-tallet. Han spiller litt selv også, pianospilling lærte han av Leif Solberg. – Det har alltid vært et yrende jazzmiljø på Lillehammer, og Dølajazz er en verdig forlengelse av dette, avslutter Morten Paulsen til slutt.