Alt klart!

DølaJazz – Alt klart for jubileumsfestivalen

Å arrangere festival i dag er noe helt annet enn for 40 år siden. Kravet til profesjonalitet er hevet dramatisk. De store jazzfestivalene har over mange år klart å bygge organisasjoner med lønnet personell supplert med frivillige. DølaJazz har vokst, men er fortsatt en liten festival. Kunstnerisk kvalitet og tydelig jazzprofil har alltid hatt forrang. I lange perioder har festivalen vært drevet helt uten lønnet personell. Hovedforklaringen på festivalens livskraft ligger først og fremst i en organisasjonsmodell utviklet gjennom 1990-årene som ga grunnlaget for å bygge et entusiastisk og kompetent frivilligkorps, en modell som ble et forbilde for mange festivaler.

Foran jubileumsfestivalen dagene 18. – 21. oktober står over 100 frivillige klare til innsats. Alle vil stå på i sin rolle for at publikum skal få de gode opplevelsene og de mange artistene den støtten de trenger for å yte på topp. Hver av dem bruker mange timer av sin fritid. De fleste kommer igjen år etter år. Hvorfor gjør de det?

Bodil Ulimoen forteller at selv om hun har et givende yrke, ønsket hun å bruke av fritiden sin til noe helt annet, noe som skulle være meningsfullt og morsomt. Et innlegg på Facebook førte til at hun meldte seg som frivillig på DølaJazz. Det er hun glad for i dag. Hun synes DølaJazz er en passe stor organisasjon godt forankret lokalt. Hun liker rollen hun fikk og at hun får være med på å forme den. Å få løse interessante oppgaver sammen med motiverte og rutinerte folk, gir en god dugnadsfølelse. Hun er interessert i litteratur og musikk. Hun liker jazz, men det har ikke vært avgjørende. Med ettertrykk sier hun at Dølajazz er en koselig jazzfest i en liten by, topp musikere. Hun nevner spesielt Arild Andersen og så trekker hun frem rommet festivalen gir for unge talenter. Bodil blir å treffe på årets festival.

For Caroline Strømhylden som flyttet til Lillehammer for få år siden, var det et bevisst valg å engasjere seg frivillig for å bli fort kjent og få nye venner. Det var også et verdivalg. Hun fant konseptet for DølaJazz interessant, og som fotograf så hun muligheter for å fange stemningene rundt på konserter. Hun er veldig fornøyd med valget som frivillig på festivalen. Hun er glad i musikk, men ikke spesielt i jazz. Likevel har hun fått mange gode musikkopplevelser og understreker at DølaJazz tilbyr gode musikkopplevelser for alle. I år har hun ikke anledning til å være frivillig, men er glad for tiden hun har hatt og fremhever godt miljø, god tilrettelegging og den fine stemningen.

Ikke alle frivillige i DølaJazz bor på Lillehammer. Tanja Caldecourt har vært frivillig i mange år etter å ha blitt spurt om å være artistkontakt. Hun bor på Gjøvik. Hun trives i frivilligmiljøet og sier det er helsebringende å være med sammen med mennesker hun liker om å bygge opp noe andre har nytte og glede av. Hun har bred musikkinteresse og setter pris på jazz. Hun mener DølaJazz er en festival med høy integritet og er glad for at den har en tydelig jazzprofil som den holder fast ved. Og Tanja skal selvsagt være frivillig også på årets festival og håper å få med seg mange konserter. På spørsmål om å nevne én trekker hun frem konserten med Petter Wettre og Audun Kleive.

En av dem som ble engasjert i Dølajazz gjennom sin musikkinteresse er Arnold Andersson. Allerede på den første festivalen gjorde han frivilliginnsats. Han ville bidra til å få gode musikkarrangementer til Lillehammer. I perioder har han vært bosatt andre steder, men har alltid holdt kontakt med miljøet. På festivalen er han årlig og har tatt et tak når han har hatt mulighet for det. Nå har han bodd i byen i mange år, og DølaJazz er en fast høstfest.

Fra år til år er det mange ansikter man kjenner igjen. Og vennskap knyttes om felles musikkinteresse. En viktig årsak til at DølaJazz kan feire 40-årsjubileum er et trofast publikum. De fleste er fra Lillehammer og omegn, noen er tilreisende. En av dem er Hilde Lind fra Modum. Hennes første festivalbesøk var i 1991 eller 92, altså like etter restarten. Siden har hun sammen med sin mann vært på nesten hver festival. Nå er det vel blitt 25, og hun forteller: «Jeg har en bred musikkinteresse med spesiell interesse for jazz. Og DølaJazz har hvert år et interessant og variert program.» Er det nok til å ta turen? «Jeg setter også stor pris på at festivalen konsentrerer seg om jazz og at den ikke er for stor.» På spørsmål om hva hun spesielt forbinder festivalen med, svarer hun: «Særlig er det sterke opplevelser i Kulturhuset Banken og i teltet som dukker opp på netthinnen. Og så logoen med trompeten. Den er en genistrek. Noe annet jeg verdsetter, er at det gis så stort rom for dyktige lokale musikere. Det gir meg innblikk i det lokale jazzmiljøet. Et eksempel var en nydelig konsert med pianisten Maren Selvaag på fjorårets festival. Jazz av en helt annen karakter er konsertene med Lillehammer storband i teltet, et godt amatørstorband som skaper skikkelig stemning, noe deres faste konferansier Trond Johnsen også bidrar sterkt til.» Hun har gjennom årene hatt mange minnerike jazzopplevelser og sier: «Jeg må nevne konserten med Jan Garbarek i 2004. Jeg gleder meg stort til å høre ham igjen i år. For noen år siden hørte jeg Ensemble Denada i kunstmuseet. Det gjorde dypt inntrykk, og i år gleder jeg meg til et nytt møte med dem. Og så må jeg nevne konserten med Karin Krog i samspill med Morten Gunnar Larsen på Café Stift, uforglemmelig. Ellers må jeg få sagt at det er så fint at DølaJazz også presenterer unge musikere på vei opp og som ofte skaper sitt eget uttrykk med inspirasjon fra andre sjangre.» På spørsmål om det er flere artister på jubileumsprogrammet hun vil trekke frem, svarer hun «Da må jeg ta frem saksofonisten Petter Wettre. Han er en stor favoritt.»

Kyrre Rosenvinge er en av dem som unnfanget ideen til DølaJazz. Hvordan det skjedde, er omtalt i artikkel 2 i denne serien. I dag sier han om unnfangelsen: «Vi ville lage en festival i innlandet for fremtiden, ikke en stor men intim festival». Har den visjonen i dag, 40 år etter, blitt innfridd? Og han svarer: «Jo, jeg er veldig godt fornøyd. Festivalen oppfyller intensjonene vi hadde. Den har ikke blitt for stor. Den er intim, og jeg er svært glad for den holder seg til jazzen.» Han har studert jubileumsprogrammet grundig, finner mye han skal få med seg. Selvsagt gleder han seg til Jan Garbarek. Konsertene med Arild Andersen er favoritter. Kirkekonserten med Kristin Asbjørnsen er han sikker på blir en gripende opplevelse. Åpningskonserten med mange lokale musikere ser han frem til med forventning og mye annet som det vil føre for langt å omtale her.

Nå er det bare tre uker igjen til jubileumsfestival med et rikholdig program som både trekker tråder bakover i festivalens historie og retter blikket fremover ved å prøve ut nye elementer som skal gi festivalen fornyet livskraft. Og denne artikkelserien avsluttes med ønsket om en god og minnerik høstfest!