DølaJazz – En årlig høstfest i byen

Da DølaJazz – Lillehammer Jazzfestival var i mål i 2010, hadde den vært arrangert 30 ganger og var for lengst blitt en årlig høstfest i byen. Et trofast publikum slutter opp om festivalen. Med sin tydelige jazzprofil har festivalen erobret en godt synlig plass i det norske festivallandskapet. Utgangspunktet for et nytt tiår var godt.

 

DølaJazz 2011 fulgte kjent spor. men med ett avvik. Sangeren Jarle Bernhoft ble booket selv om han ikke lå i jazzens kjerneområde. Han ble vurdert som en spennende nykommer. Frem mot festivalen eksploderte interessen for ham. Det ble utsolgt hus og stor suksess i Lillehammer hotells kongressal. Men det var også mange godbiter med klar jazztilhørighet. En dem var Nils Petter Molvær, en artist på vei mot en stor internasjonal karriere. Gratiskonserter med dyktige amatører/semiprofesjonelle var nå godt etablert og trakk publikum i tillegg til de spesielt jazzinteresserte. Bassisten/vokalisten Ellen Andrea Wang fikk talentprisen. Hun har siden markert seg sterkt i norsk jazzliv og kommer til jubileumsfestivalen.

 

Festivalene i 2012 og 2013 ble ledet av Dag Waaler. Selv om Dølajazz ikke er stor i antall konserter, har festivalen gjennom årene utviklet et variert program. Det er tilbud til alle generasjoner. Konsertsalen er i 2012 fortsatt den sentrale arenaen, men det arrangeres også konserter for eldre i institusjoner og bedriftskonserter. For barn og ungdom er det hvert år flere tilbud. Åpningskonserten i 2012 var en hyllest til Lillehammer storband. Med gjester som tidligere hadde spilt med bandet, skapte de en festaften. Saksofonisten Marius Neset, da 26 år, ble omtalt som «Trollmannen fra Os» (han er fra Os ved Bergen) I Lillehammer byAvis. Trombonisten Frode Thingnæs, en av hovedattraksjonene på den første festivalen, avsluttet festivalen. Dessverre ble det hans siste opptreden på Dølajazz. Han har siden gått bort.

 

Etter at styret hadde stått for alt administrativt arbeid i fire år ble Bjørn A Løken i 2012 engasjert i en brøkdel av et årsverk. Engasjementet har blitt gradvis utvidet, men det er fortsatt langt igjen før festivalen har lønnet kapasitet i et helt årsverk.

 

Gateparader hadde i mange år vært et godt synlig festivalinnslag. Tradisjonen tro var det også i 2013 Turid Thommassen som ledet an i fargerike gevanter. For mange er hun kanskje selve bildet av festivalen. Jazzfestivaler anklages ofte for å booke få kvinner. I 2013 hadde vokalistene Heidi Skjerve, Beady Belle, Helle Brunvvoll, saksofonisten Frøy Aagre og Lillehammers Maren Selvaag, piano, konserter med egne band. «Grand lady» i norsk jazz, Karin Krog avsluttet festivalen med Morten Gunnar Larsen ved klaveret i en konsert det fortsatt snakkes om. Saksofonisten Magnus Bakken fikk talentprisen.

 

I 2014 gikk ledervervet til Hilde Fauskerud. Festivalteltet, arenaen for JazzIncubator og gratiskonsertene. ble flyttet til Sigrid Undsets plass. JazzIncubator var blitt suksess. Mange som har spilt der, har siden gjort karriere. Et eksempel fra denne festivalen er Megalodon Collective. Lillehammer storband var igjen på programmet, denne gang med jubileumskonsert i velfylt Lillehammer kirke og med folkemusikere som gjestemusikere. Det slo an. Bandet Mezzoforte, en av storhetene fra 1970/80-årene i grenselandet mellom jazz og rock, appellerte til langt flere enn de tradisjonelt jazzinteresserte. Et entusiastisk publikum ble en stor opplevelse rikere. For Hilde Fauskerud ble det med det ene året som styreleder, men hun er fortsatt engasjert og står på for DølaJazz.  Året etter ble Frode Sannum valgt til styreleder.

 

Åpningskonserten i 2015 var Carol Kvandes hyllest til et av jazzens store ikoner, sangerinnen Billie Holiday. Hundre år var gått siden hun ble født. Det ble en gripende konsert i en fullsatt sal. I en utsolgt Lillehammer kirke trollbandt amerikanske Lizz Wright, en sangerinne i grenselandet mellom jazz og soul, sitt publikum. Inklusive JazzIncubator var det 25 konserter i hovedprogammet. Multiinstrumentalisten Stian Carstensen sto for bedrifts- og spaserstokkonsertene. Mange gode tilbakemeldinger på ham. i tillegg kom barnekonserter, ungjazzkonsert og gratiskonserter. Nils Andreas Granseth fikk årets talentpris. På jubileumsfestivalen i år har han flere oppdrag. I Galleri Zink var det tradisjonen tro festivalutstilling.

 

Den amerikanske sangeren Gregory Porter var den store internasjonale stjernen i 2016. Han viste seg å være ganske ukjent for festivalens publikum, og det tok tid før det ble fart i billettsalget.  Men da konserten startet, var det rundt 800 i salen, og festivalen fikk nye venner. Konserten bidro sterkt til at det på festivalen ble solgt flere billetter enn noen gang før.

 

Utøvere fra regionen var også i 2016 med på å prege festivalen. Trommespilleren Rolf Olav Eide ledet åpningskonserten som gledet en fullsatt sal. Audun (Johnsen) Trio spilte parkkonsert. Lillehammer storband fylte festivalteltet, og i anmeldelse av saksofonisten Kristin Sevaldsens konsert konkluderte byAvisa med at konserten var: «— et bunnsolid høydepunkt fra årets jazzfestival.»  Nilas hadde med seg Mathias Eick og Jo Skaansar i en talentpriskonsert og fylte salen. Carol og Thor Kvande sto for barnekonsertene og spaserstokken. Og alle var valgt fordi de var beste valget for anledningen, ikke fordi de var lokale. Talentprisen gikk til Ruben Gilje.

 

I 2017 fikk DølaJazz to styreledere, Eirik Høyme Rogn og Erik Ulateig. Styret satset igjen på en utenlandsk toppartist, den australske sangeren/pianisten Sarah McKenzie, som hadde høstet strålende kritikker på mange av Europas festivaler. En godt besatt Maihaugsal takket med stående applaus. Likevel ble konserten med Solveig Slettahjell – Knut Reiersrud – In the country: «Trail of Souls» i en fullsatt sal selve «rosinen i pølsen» for mange. Norske artister har et varmt hjerte for DølaJazz, og det er gjensidig. Flere av dem som har gjestet festivalen ofte, var her igjen i 2017. Eksempler er Arild Andersen med trio og Bendik Hofseth med kvartett. Avslutningskonserten søndag ble tradisjonen tro holdt på Café Stift denne gang med bandet Svarttrost ledet av trommespilleren Espen Rud. Som flere av musikerne i bandet hadde han gjestet festivalen allerede i det første tiåret. Varm applaus viste at musikerene fortsatt leverer varene. Lillehammers egen Maren Selvaag spilte en konsert som publikum ga karakteristikken nydelig. Lillehammer Storband fylte som vanlig teltet med heftige toner og tidligere festivalleder Trond Johnsen som populær konferansier (og saksofonist). Talentprisen gikk til trommespilleren Amund Kleppan. Han har allerede valgt en musikerkarriere med base i Berlin. I år skal han spille talentpriskonsert, og det med kremmusikere. I alt ca 5 200 overvar ett eller flere arrangementer. Og nå er det klart for 40 års jubileum. Det kommer vi tilbake til i neste artikkel.