40 år

DølaJazz – Lillehammer Jazzfestival fyller 40 år i år

På årets festival, dagene 18. – 21. oktober skal det feires at DølaJazz – Lillehammer Jazzfestival runder 40 år. Det er et langt liv i festivalhistorisk sammenheng. Den første store kulturfestivalen i Norge, Festspillene i Bergen ble arrangert i 1954, samme år som den første jazzfestivalen i USA, Newport Jazz Festival ble arrangert. Norge lå ikke langt etter. Molde Internasjonale jazzfestival hadde sin debut i 1961. Deretter kom Kongsberg Jazzfestival i 1965 og Vossajazz i 1974 før DølaJazz ble arrangert for første gang i 1978. Den ble dermed landets fjerde jazzfestival og den første kulturfestivalen på Lillehammer. Det kan være verdt å nevne at Lillehammer fikk sin festival før de skandinaviske hovedstedene København, Stockholm og Oslo fikk sine.

Et hvilket som helst arrangement kan kalle seg festival. Og i dag skjer det. Festivallandskapet er en viltvoksende flora som omfatter de forskjelligste arrangementer. Betegnelsen kulturfestival brukes gjerne om arrangementer som består av en serie enkelttilbud hvor det i større eller mindre grad ligger en idé til grunn og hvor innholdet bestemmes ut fra noen valgte kriterier. Festivalen arrangeres gjerne hvert år eller hvert annet år og oftest på samme tid. Fra annen halvdel av 1980-årene fikk vi her til lands en nær eksplosiv økning i antall kulturfestivaler. De siste årene ser tallet ut til å ha stabilisert seg, men noen nye kommer og noen må gi opp. I dag har vi mer enn 200 arrangementer som kan kalle seg kulturfestivaler når vi legger denne forståelsen av ordet til grunn. Rundt 10 % av dem kan betegnes som jazzfestivaler.

DølaJazz – Lillehammer Jazzfestival er i dag det offisielle navnet på vår festival. Det forteller hvor den arrangeres, men festivalen er et tilbud til folket i hele regionen – og ikke bare det. I dag ser vi at festivalen trekker publikum fra hele østlandet. Noen kommer også mer langveis fra. DølaJazz har en musikkprofil solid forankret i jazzsjangerens kjerneområde og med tyngdepunktet solid plassert i det beste av norsk jazz. Som andre musikksjangre er jazzen en levende organisme i kontinuerlig utvikling. De årlige programmene inneholder alltid eksempler på utviklingstendenser. Festivalen preges også av en sterk satsing på et kvalitetstilbud for barn og ungdom, både som publikum og som utøvere. En klar utviklingstendens er å møte folk med tilbud der hvor de til daglig er, mao. også å søke ut av det tradisjonelle konsertlokalet.

Man kan undres over hva det var som førte til at Lillehammer fikk en sjangerfestival som DølaJazz så tidlig og hva har gjort at den i dag fortsatt er en viktig kulturbegivenhet i lokalsamfunnet. Hvilke forutsetninger har vi hatt i vårt lokalsamfunn for at dette har kunnet skje? Festivalen som arrangement, og det gjelder i høyeste grad DølaJazz, er uløselig knyttet til frivilligengasjement. Vi spør oss også hvilken utvikling vi har hatt i det norske samfunnet som har gjort festivaler til en så viktig del av kulturtilbudet. Jazzens historie er på mange måter historien om en musikkforms klassereise i sosial forstand fra en trang fødsel i New Orleans i USA til prestisjefylte konsertlokaler verden over. Når kom jazzen til Norge, hvordan har utviklingen vært og hva betyr den i musikklivet i dag, nasjonalt og lokalt?